Dimethylglyoxim – egenskaper, laboratorieanvendelser og sikkerhet
Dimetylglyoksim, også kjent som DMG, er et allsidig kjemisk reagens som brukes i mange områder innen analyse og laboratorieforskning. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på de viktigste egenskapene, anvendelsene og sikkerhetsaspektene ved dimetylglyoksim.
Hva er dimetylglyoksim?
Dimetylglyoksim er en organisk forbindelse med den kjemiske formelen C₄H₈N₂O₂. Det er et krystallinsk, hvitt til gulaktig pulver som er løselig i vann og mange organiske løsemidler. Forbindelsen er oppkalt etter sine to metylgrupper (dimetyl-) og glyoksimfunksjonaliteten.
Fysiske egenskaper
- Molekylvekt: 116,12 g/mol
- Smeltepunkt: 240-242 °C
- Kokepunkt: Dekomponering over smeltepunktet
- Løselighet: Løselig i vann, etanol, aceton, kloroform
Dimetylglyoksim er et relativt stabilt molekyl som ikke lett dekomponeres ved normale temperaturer og trykk. Det bør imidlertid beskyttes mot varme, gnister og åpen flamme, ettersom det kan dekomponeres ved høyere temperaturer.
Analytiske anvendelser av dimetylglyoksim
En av hovedanvendelsene for dimetylglyoksim ligger i kvalitativ og kvantitativ analyse av ulike metaller, spesielt nikkel. DMG danner med nikkel(II)-ioner en intensivt rød kompleks som kan bestemmes fotometrisk eller gravimetrisk.
Påvisning og bestemmelse av nikkel
Nikkel-DMG-komplekset er et viktig påvisningsreagens for nikkel i kjemiske analyser. Ved tilsats av DMG-løsning til en nikkelholdig prøve dannes et rødt bunnfall som muliggjør påvisning av nikkel.
I tillegg kan dimetylglyoksim brukes til kvantitativ bestemmelse av nikkel. Ved utfelling av nikkel-DMG-komplekset og påfølgende veiing kan nikkelinnholdet i en prøve bestemmes gravimetrisk.
Flere anvendelser
I tillegg til nikkelanalyse brukes dimetylglyoksim også til:
- Bestemmelse av palladium, kobolt og jern
- Kompleksometrisk titrering av metaller
- Påvisning av hydrogenperoksid
- Undersøkelse av mineraloljer og fett
Allsidigheten til DMG som analytisk reagens gjør det til et viktig verktøy i mange kjemiske laboratorier.
Sikkerhetsaspekter ved dimethylglyoxim
Som med alle kjemiske stoffer må det tas hensyn til noen sikkerhetsaspekter ved håndtering og lagring av dimethylglyoxim:
Helsefarer
- Dimethylglyoxim er klassifisert som helseskadelig og kan forårsake irritasjon ved innånding, inntak eller hudkontakt.
- Langvarig eksponering kan føre til skader på luftveiene, fordøyelseskanalen og huden.
- Det er derfor viktig å bruke passende verneutstyr som laboratoriehansker, vernebriller og avtrekksanlegg ved håndtering av DMG.
Brannfare og lagring
- Dimethylglyoxim er i seg selv ikke brennbart, men kan antennes ved oppvarming eller kontakt med oksidasjonsmidler.
- Stoffet bør derfor holdes borte fra antennelseskilder, åpent bål og sterke oksidasjonsmidler.
- For lagring anbefales kjølige, tørre og godt ventilerte rom uten direkte solinnstråling.
Bortskaffelse
- Rester og avfall som inneholder dimethylglyoxim må bortskaffes som spesialavfall.
- Bortskaffelse via vanlig husholdningsavfall eller kloakk er ikke tillatt.
Ved å følge disse sikkerhetsanbefalingene kan håndtering av dimethylglyoxim i laboratoriet utføres uten fare.
Konklusjon
Dimethylglyoxim er et allsidig kjemisk reagens med mange anvendelser i analytisk kjemi og laboratorieforskning. Spesielt den følsomme påvisningen og kvantitative bestemmelsen av nikkel gjør DMG til et viktig verktøy. Samtidig må de aktuelle sikkerhetstiltakene følges ved håndtering av dette stoffet for å unngå helserisiko og ulykker. Med riktig kunnskap og passende beskyttelsestiltak kan dimethylglyoxim imidlertid brukes trygt og effektivt i kjemiske laboratorier.