Melding

En ledig plass i hyllen er ennå ikke et egnet lagersted. Syrer, baser, oksidasjonsmidler eller brannfarlige væsker kan være stabile hver for seg og likevel reagere farlig hvis de står ved siden av hverandre, lekker ut eller blandes sammen.

For en sikker kjemikalielagring teller derfor ikke bare temperatur og emballasje. Det avgjørende er også fareklasse, lagermengde, mulige reaksjoner, oppsamlingsmuligheter og beskyttelse mot uautorisert tilgang.

Denne veiledningen viser hvordan du systematisk klassifiserer kjemikalier i bedriften, laboratoriet eller verkstedet, hvilke stoffgrupper som bør lagres adskilt, og hvilke opplysninger du må kontrollere før du setter dem på plass.

Hvorfor må kjemikalier lagres adskilt?

Kjemikalier blir ikke separert bare fordi de har forskjellige navn eller bruksområder. Det avgjørende er hva som kan skje ved en felles hendelse.

Hvis en beholder blir utett, kan uforenlige stoffer reagere med hverandre. Mulige konsekvenser er:

• Sterk varmeutvikling,
• Brann eller eksplosjon,
• Frigjøring av giftige eller etsende gasser,
• Kraftig skumdannelse eller sprut,
• Trykkoppbygging i beholdere,
• Skade på emballasje,
• Forurensning av større lagerbeholdninger.

Et klassisk eksempel er syrer og alkaliske produkter. Hvis større mengder kommer i kontakt med hverandre, kan nøytralisasjonsreaksjonen frigjøre betydelig varme. Det blir enda mer kritisk hvis en syre reagerer med et stoff som da danner en farlig gass.

Derfor må lagringsordningen ikke bare bygges opp etter produktnavn, emballasjestørrelser eller ledige hylleflater. Det avgjørende er informasjonen fra sikkerhetsdatabladet og egenskapene til den enkelte stoffgruppen.

Hvilke forskrifter gjelder for kjemikalielagring?

For den driftsmessige lagringen av farlige stoffer i Tyskland er særlig Gefahrstoffverordnung relevant. Den krever at farlige stoffer oppbevares eller lagres slik at verken menneskers helse eller miljøet blir satt i fare. I tillegg må det iverksettes tiltak mot misbruk og feilbruk.

Die TRGS 510 „Lagerung von Gefahrstoffen in ortsbeweglichen Behältern“ konkretiserer disse kravene for for eksempel:

• Flasker,
• Kanister,
• Fat,
• Sekker,
• IBC-beholdere,
• Trykkgassbeholdere,
• Lagercontainere og sikkerhetsskap.

Den behandler blant annet generelle lagerkrav, lagermengder, brannsikring, oppsamlingsinnretninger og samlagring av ulike farligstoffgrupper.

For farlige stoffer i stasjonære beholdere gjelder det i tillegg andre regelverk, blant annet TRGS 509.

Hvilke tiltak som er nødvendige i den konkrete virksomheten, avhenger blant annet av:

• klassifiseringen av produktet,
• den lagrede mengden,
• beholdertypen,
• lagerstedet,
• aktiviteten,
• mulige brann- og eksplosjonsfarer,
• resultatene av risikovurderingen.

Denne artikkelen gir en praktisk veiledning, men erstatter ikke en bedriftsspesifikk risikovurdering eller fagkyndig vurdering av den individuelle lagringssituasjonen.

Hva må kontrolleres før innlagring?

Før et produkt plasseres i en hylle eller et sikkerhetsskap, bør minst fem informasjonskilder kontrolleres.

1. Merking på emballasjen

Kontroller:

• Produktbetegnelse,
• GHS-piktogrammer,
• Signalord,
• H-setninger,
• P-setninger,
• konsentrasjon,
• Produsent- eller leverandøropplysninger.

Merkingen viser hvilke farer som generelt foreligger. For den konkrete lagringsbeslutningen er den imidlertid ofte ikke tilstrekkelig alene.

2. Sikkerhetsdatablad

For lagring er disse avsnittene spesielt viktige:

• Avsnitt 2: Mulige farer,
• Avsnitt 6: Tiltak ved utilsiktet utslipp,
• Avsnitt 7: Håndtering og lagring,
• Avsnitt 9: Fysiske og kjemiske egenskaper,
• Avsnitt 10: Stabilitet og reaktivitet,
• Avsnitt 13: Avhending.

Avsnitt 7 nevner ofte temperaturforhold, beskyttelse mot fuktighet eller lys og krav til beholdere. Avsnitt 10 viser hvilke stoffer, materialer og forhold som må unngås.

3. Lagermengde

En liten laboratorieflaske utgjør en annen utgangssituasjon enn flere kanner eller et fat. Med økende mengde kan det komme ytterligere krav til:

• Lagerrom,
• Sikkerhetsskap,
• Brannsikring,
• ventilasjon,
• Oppsamlingsvolum,
• Adgangsbegrensning

oppstår.

TRGS 510 skiller derfor blant annet mellom små mengder utenfor lager og mengder som krever ytterligere beskyttelsestiltak. Den konkrete vurderingen må gjøres basert på farlige stoffer og totale mengder.

4. Beholdermateriale

Ikke alle stoffer er kompatible med alle emballasjematerialer. Kjemikalier kan angripe visse plastmaterialer, metaller, pakninger eller lukkinger.

Produkter bør så vidt mulig oppbevares i egnet originalemballasje. Ved omfylling må det på forhånd avklares om:

• at beholdere og lukking er kjemisk bestandige,
• at materialet er egnet for lagringstemperaturen,
• som kan danne trykk,
• det kreves en lysugjennomtrengelig emballasje,
• en tydelig merking er mulig.

5. Mulig reaksjon med nabostoffer

Det viktigste spørsmålet er:

Hva skjer hvis begge beholderne blir utette samtidig?

Først denne vurderingen viser om stoffer kan lagres i samme hylle, samme skap, samme lageravsnitt eller i det hele tatt i samme rom.

Samlagring, adskilt lagring og separatlagring

I lagerhverdagen forveksles ofte tre begreper.

Samlagring

Ved samlagring befinner ulike farlige stoffer seg i samme lagerområde, uten at det er ytterligere romlige barrierer mellom dem.

Dette er kun forsvarlig hvis mulige vekselvirkninger ikke forårsaker ytterligere fare.

Adskilt lagring

Ved adskilt lagring befinner stoffene seg i samme lager eller rom, men er adskilt fra hverandre ved egnede tiltak.

Mulige tiltak er:

• tilstrekkelig avstand,
• separate skappartier,
• separate oppsamlingskar,
• brannsikre skillevegger,
• separate lageravsnitt.

Separatlagring

Separatlagring innebærer en vidtgående romlig adskillelse, for eksempel i:

• et eget lagerrom,
• en separat lagerbygning,
• en egen brannvernseksjon,
• en egen lagringscontainer.

TRGS 510 inneholder en samlagringstabell der stoffer vurderes ut fra lagringsklasser. Klassifiseringen bør ikke bare baseres på ett enkelt piktogram, men på fullstendig klassifisering og produktspesifikke opplysninger.

Kan syrer og baser lagres sammen?

Syrer og baser bør lagres slik at de ikke kommer i kontakt med hverandre ved lekkasje.

Ved en reaksjon kan det oppstå mye varme. Avhengig av konsentrasjon, mengde og stoff kan væsker koke opp, sprute eller skade beholdere.

I praksis betyr dette for lagring:

• bruk separate oppsamlingskar,
• ikke lagre oppå hverandre,
• bruk egnede, kjemikaliebestandige skappartier,
• kontroller beholdere for materialkompatibilitet,
• merk sterke syrer og sterke baser tydelig,
• Kontroller sikkerhetsdatabladene for ytterligere uforenligheter.

Spesielt uheldig er det å plassere syrebeholdere over basebeholdere. Hvis den øvre beholderen blir utett, kan den lekke væsken komme direkte i kontakt med den uforenlige stoffgruppen.

Ikke alle syrer er like

Betegnelsen «syre» er ikke tilstrekkelig for lagringsbeslutningen. Noen syrer har tilleggsegenskaper, for eksempel:

• oksiderende,
• brennbar,
• sterkt flyktig,
• giftig,
• vannreaktiv.

En oksiderende syre bør derfor ikke automatisk behandles som enhver annen uorganisk syre.

Ikke alle alkaliske produkter er like

Også for lut og alkaliske faste stoffer må konsentrasjon, aggregattilstand og reaktivitet tas i betraktning.

Hygroskopiske faste stoffer kan ta opp fuktighet fra luften, klumpe seg eller danne en sterkt alkalisk løsning. Beholderne må derfor holdes tørre og tett lukket.

Riktig oppbevaring av oksidasjonsmidler

Oksidasjonsmidler kan forårsake eller forsterke branner, selv om de ikke nødvendigvis er brennbare. De bør derfor holdes unna brennbare, organiske og reduserende stoffer.

Kritiske nærheter kan for eksempel oppstå med:

• løsemidler,
• oljer og fett,
• papir og tre,
• organiske pulver,
• reduksjonsmidler,
• lett antennelige stoffer,
• visse metaller.

Ved lagring bør du kontrollere:

• Hvilke uforenlige stoffer nevner avsnitt 10 i sikkerhetsdatabladet?
• Må produktet beskyttes mot varme eller direkte sollys?
• Er emballasjen fri for organiske forurensninger?
• Kan utslippte stoffer komme inn i en felles oppsamlingsbeholder?
• Finnes det brennbare materialer i umiddelbar nærhet?

Selv skitne arbeidsredskaper kan være problematiske. En klut, spatel eller trakt med organiske rester bør ikke uten kontroll brukes for et sterkt oksidasjonsmiddel.

Oppbevaring av brennbare væsker og løsemidler

Løsemidler, lakkbestanddeler og andre brennbare væsker kan frigjøre damper. Disse dampene kan danne en eksplosiv blanding med luft og antennes ved tennkilder.

Spesielt relevante er:

• flammepunkt,
• kokepunkt,
• damptrykk,
• lagringstemperatur,
• ventilasjon,
• mulige tennkilder,
• elektrostatisk oppladning.

Umweltbundesamt påpeker at ved lagring og omsetning av lettflyktige organiske forbindelser kan damper slippe ut i miljøet. Årsaken er blant annet lavt kokepunkt og høyt damptrykk.

Brennbare væsker bør derfor ikke lagres ved siden av:

• åpne flammer,
• varmekilder,
• varme overflater,
• gnistdannende apparater,
• uegnede elektriske anlegg,
• sterke oksidasjonsmidler

lagres.

Avhengig av produkt og mengde kan et egnet sikkerhetsskap være nødvendig. TRGS 510 inneholder i vedlegget krav til sikkerhetsskap og deres ventilasjon.

Er et kjøleskap egnet som lagersted?

En vanlig husholdningskjøleskap er ikke automatisk egnet for brennbare kjemikalier. Elektriske komponenter i innvendig rom kan utgjøre en tennkilde.

Hvis et brennbart stoff krever kjølig lagring, må det kontrolleres om utstyret som brukes, er teknisk egnet og operativt godkjent for dette formålet.

Vannreaktive og fuktighetsfølsomme stoffer

Noen kjemikalier reagerer med vann eller fuktighet. Dette kan danne:

• Varme,
• brennbare gasser,
• etsende damper,
• Trykk,
• farlige spaltningsprodukter.

Slike produkter må oppbevares tørt og beskyttes mot kontakt med vann.

Dette innebærer blant annet:

• lukk beholdere umiddelbart etter bruk,
• ingen lagring under vannrør,
• kontroller avstand til vasker og sprinklerområder,
• ikke bruk fuktige apparater,
• skift ut skadde lukkinger umiddelbart,
• Bruk egnede tørkemidler kun i henhold til produktspesifikasjon.

«Oppbevares tørt» betyr ikke bare at hyllen er tørr å se på. Også høy luftfuktighet og hyppig åpning kan påvirke produktkvalitet og sikkerhet.

For vannreaktive stoffer må det også kontrolleres om vann er uegnet som slukkemiddel. Informasjonen finner du i avsnitt 5 i sikkerhetsdatabladet.

Giftige og helsefarlige stoffer

Giftige, kreftfremkallende, kimcellemutagene eller reproduksjonstoksiske farlige stoffer krever spesiell oppmerksomhet.

Mulige vernetiltak er:

• tilgang kun for autoriserte personer,
• låst oppbevaring,
• tydelig merkede lagringsområder,
• dokumenterte beholdninger,
• så små lagerbeholdninger som mulig,
• sikre uttaksprosedyrer,
• separat oppbevaring av næringsmidler og fôr,
• rask tilgang til sikkerhetsdatablad.

Forskriften om farlige stoffer inneholder ytterligere verne- og dokumentasjonskrav for visse spesielt helsefarlige stoffer.

Lagring må også forhindre misbruk eller feilbruk. Et fritt tilgjengelig hylle i et allment brukt rom er derfor uegnet for mange farlige stoffer.

Beholdere, merking og oppsamlingskar

En god separasjon mister nytten hvis beholdere lekker, er feilmerket eller uegnet.

Hold beholdere lukket

Kjemikaliebeholdere bør holdes lukket når det ikke tas ut produkt. Dette reduserer:

• fordampning,
• fuktighetsabsorpsjon,
• kontaminasjon,
• luktbelastning,
• utilsiktet søl.

Lukkbare beholdere skal muliggjøre sikker lagring, håndtering og transport.

Må aldri fylles over i matbeholdere

Drikkeflasker, syltetøyglass eller matbokser er ikke egnede kjemikaliebeholdere.

De medfører flere risikoer:

• forveksling med næringsmidler,
• utilstrekkelig kjemisk bestandighet,
• uegnede lukkemekanismer,
• manglende merking,
• ukontrollerte reaksjoner med emballasjen.

Etiketter må holdes lesbare

På beholderen må det tydelig fremgå hva den inneholder.

Håndskrevne forkortelser som 'syre', 'rengjøringsmiddel' eller 'løsning A' er ikke tilstrekkelig. Nødvendig er, avhengig av driftssituasjonen, blant annet:

• entydig produktnavn,
• konsentrasjon,
• faremerking,
• dato for påfylling,
• ansvarlig avdeling,
• eventuelt utløps- eller testdato.

Velge egnede oppsamlingskar

Et oppsamlingskar skal holde tilbake væsker som lekker. Det må derfor:

• tilstrekkelig stor,
• kjemisk bestandig,
• tett,
• stabil,
• lett kontrollerbar

være.

Uforenlige produkter bør ikke bruke samme oppsamlingsbrett. Ellers vil de bli blandet sammen senest ved en lekkasje.

Lagre kjemikalier i arbeidsrommet

Et arbeidsrom bør ikke automatisk brukes som kjemikalielager.

I henhold til forskriften om farlige stoffer kan farlige stoffer bare lagres der hvis det er forenlig med beskyttelsen av ansatte og egnede innretninger brukes.

For daglig behov betyr dette:

• Hold bare nødvendige mengder på arbeidsplassen,
• Bring forsyninger tilbake til egnede lagringsområder,
• ikke plasser beholdere på rømningsveier,
• Ikke lagre kjemikalier permanent i avtrekksskap,
• Sikre skap og hyller mot veltning,
• Oppbevar ikke tunge beholdere over skulderhøyde,
• Ikke plasser flasker direkte på gulvet,
• Hold gang- og arbeidsveier frie.

Et avtrekksskap er først og fremst en teknisk arbeidsplass. Hvis mange flasker lagres der permanent, kan luftstrømmen bli påvirket og farepotensialet ved en hendelse økes.

Typiske feil ved lagring av kjemikalier

Plassere alle syrer i en felles avdeling

Noen syrer har i tillegg oksiderende eller andre reaktive egenskaper. Fellesbetegnelsen 'syre' er ikke tilstrekkelig for samlagring.

Kun sortering etter GHS-piktogrammer

Det samme piktogrammet kan dekke ulike farer. I tillegg må H-setninger, lagringsklasse, reaktivitet og sikkerhetsdatablad tas i betraktning.

Alfabetisk sortering av farlige stoffer

Alfabetisk sortering er oversiktlig, men kan plassere uforenlige produkter rett ved siden av hverandre.

Kjemisk forenlighet har forrang fremfor alfabetisk rekkefølge.

Lagring av uforenlige stoffer oppå hverandre

En lekker beholder kan dryppe på kjemikaliet som er lagret under. Spesielt syrer, baser og oksidasjonsmidler bør derfor ikke stå i ugunstig vertikal plassering.

Kast originalemballasjen

Etter overføring mangler ofte viktige merking. I tillegg er den nye beholderen muligens ikke tilstrekkelig bestandig.

Ikke kontroller påbegynte beholdere

Lukker, pakninger og emballasje kan bli skadet over tid. Kontroller regelmessig:

• korrosjon,
• misfarging,
• krystalldannelse ved lukkingen,
• oppblåste beholdere,
• sprø plastflater,
• skadde etiketter,
• uvanlig lukt.

Skaff nødmateriell først etter en lekkasje

Bindemidler, oppsamlingsbeholdere og egnet verneutstyr må være til stede før et produkt lagres eller brukes.

La gamle og ukjente kjemikalier stå

Umerkede eller ikke lenger nødvendige beholdere øker risikoen. Ukjente stoffer bør ikke åpnes, overføres eller blandes med andre rester.

Sjekkliste for sikker lagring

Kontroller ved hvert nylig innlagrede produkt:

• Er stoffet tydelig merket?
• Er sikkerhetsdatabladet oppdatert og tilgjengelig?
• Hvilke lagringsbetingelser nevner avsnitt 7?
• Hvilke uforenlige materialer nevner avsnitt 10?
• Hvilke farepiktogrammer og H-setninger gjelder?
• Er beholderen egnet for produktet?
• Må produktet beskyttes mot lys, varme eller fuktighet?
• Kan det lagres sammen med nabostoffene?
• Trengs det et separat oppsamlingskar?
• Er oppsamlingskarret kjemisk bestandig?
• Er tennkilder utelukket?
• Er lagerområdet tilstrekkelig ventilert?
• Er produktet beskyttet mot uautorisert tilgang?
• Oppbevares bare nødvendige mengder på arbeidsrommet?
• Finnes bindemidler og nødutstyr?
• Kontrolleres beholdere og lagerområder regelmessig?

En sikker kjemikalie lagring begynner ikke med kjøp av et ekstra skap. Den begynner med en ryddig lageropptelling: Hvilke stoffer finnes, hvilke egenskaper har de, og hva kan skje ved en felles lekkasje?

Først da kan man avgjøre hvilke produkter som kan stå sammen, hvilke som trenger separate oppsamlingsområder, og hvilke som må lagres helt separat.

På ChemMarkt.de finner du kjemiske reagenser og tekniske råstoffer med detaljerte produktinformasjoner. Vær oppmerksom på merkingen, det produktspesifikke sikkerhetsdatabladet og gjeldende forskrifter for din virksomhet ved hver innlagring.