Melding

Et sikkerhetsdatablad ser ved første øyekast ut som et dokument for spesialister: mange sider, fagbegreper, forkortelser og lovhenvisninger. I arbeidshverdagen handler det imidlertid ikke om å kunne hver linje utenat. Det avgjørende er å raskt finne informasjonen som virkelig er relevant for sikker håndtering av et kjemikalie.

Denne veiledningen viser hvor du finner informasjon om farer, personlig verneutstyr, lagring, førstehjelp, reaktivitet og avhending. I tillegg får du vite hvilke avsnitt du bør undersøke spesielt nøye før arbeidet starter.

Hva er et sikkerhetsdatablad?

Sikkerhetsdatabladet, forkortet SDB, inneholder sentral informasjon om et kjemisk stoff eller en blanding. På engelsk kalles det Safety Data Sheet, forkortet SDS.

Det informerer blant annet om:

• produktets identitet og sammensetning,
• mulige helse- og miljøfarer,
• fysiske og kjemiske egenskaper,
• nødvendige beskyttelsestiltak,
• sikker håndtering og lagring,
• Førstehjelpstiltak,
• Atferd ved brann eller utilsiktet utslipp,
• Avhending og transport.

Oppbyggingen og innholdet av et sikkerhetsdatablad følger REACH-forordningen. I Tyskland henviser også forskriften om farlige stoffer til disse kravene. Sikkerhetsdatablader som er gjort tilgjengelig fra 1. januar 2023, må være i samsvar med formatet i forordning (EU) 2020/878.

Men et sikkerhetsdatablad erstatter ikke en bedriftsmessig risikovurdering. Det gir produktspesifikk informasjon som danner grunnlag for å fastsette egnede beskyttelsestiltak for den konkrete aktiviteten.

Hvorfor er sikkerhetsdatabladet viktig?

Produktnavnet alene er ikke nok til å bruke et kjemikalie sikkert. To produkter med lignende betegnelse kan skille seg tydelig fra hverandre - for eksempel i konsentrasjon, renhet eller sammensetning.

Dermed kan også kravene til verne- og sikkerhetstiltak være forskjellige.

Sikkerhetsdatabladet svarer på viktige spørsmål:

• Hvilke farer utgår fra produktet?
• Må det forventes damp, støv eller sprut?
• Hvilke hansker er egnet?
• Er det nødvendig med vernebriller eller ansiktsvern?
• Kan produktet lagres ved siden av syrer, baser eller oksidasjonsmidler?
• Hva må gjøres ved hud- eller øyekontakt?
• Hvordan må sølt mengde tas opp?

For arbeidsgivere er sikkerhetsdatabladet en av informasjonskildene som må tas i betraktning ved risikovurdering.

Derfor bør dokumentet ikke åpnes først etter en hendelse. De viktigste opplysningene må være kjent før første gangs bruk.

De 16 avsnittene i sikkerhetsdatabladet

Et sikkerhetsdatablad følger en fastlagt struktur med 16 avsnitt. Dermed finner brukere bestemte opplysninger alltid på samme sted - uavhengig av produsent eller leverandør.

Avsnitt 1: Identifikasjon av stoffet eller blandingen og av selskapet

Dette avsnittet inneholder grunnleggende produktinformasjon:

• Produktnavn og produktidentifikator,
• tiltenkte bruksformål,
• Bruksområder som frarådes,
• Opplysninger om leverandør.
  

Kontroller først om sikkerhetsdatabladet faktisk tilhører produktet som brukes. Vær spesielt oppmerksom på konsentrasjon, variant og kjemisk betegnelse.

Et sikkerhetsdatablad for en fortynnet løsning må ikke automatisk overføres til et konsentrert stoff.

Avsnitt 2: Mulige farer

Avsnitt 2 er en av de viktigste delene av dokumentet.

Her finner du:

• klassifiseringen av produktet,
• GHS-farepiktogrammer,
• signalordet «Fare» eller «Advarsel»,
• Faresetninger, dvs. H-setninger,
• Sikkerhetssetninger, dvs. P-setninger,
• andre mulige farer.

Dette avsnittet gir den raskeste oversikten over hvilke risikoer som finnes ved håndtering av produktet.

Avsnitt 3: Sammensetning og opplysninger om bestanddeler

For et enkelt stoff står her opplysninger om dets kjemiske identitet. For blandinger oppføres bestanddelene som er relevante for klassifiseringen.

Typisk informasjon er:

• kjemisk betegnelse,
• CAS-nummer,
• EF-nummer,
• Konsentrasjon eller konsentrasjonsområde,
• Klassifisering av enkeltbestanddeler.

Dette avsnittet er spesielt viktig hvis et produkt ikke bare består av ett enkelt stoff.

Avsnitt 4: Førstehjelpstiltak

Her beskrives hva som skal gjøres etter en mulig eksponering.

Opplysningene er vanligvis inndelt etter fire eksponeringsveier:

• Innånding,
• Hudkontakt,
• Øyekontakt,
• Svelging.

I tillegg kan typiske symptomer og forsinket oppståtte plager nevnes.

Sikkerhetsdatabladet bør derfor oppbevares slik at ansatte og førstehjelpere raskt kan få tilgang til det i en nødsituasjon.

Avsnitt 5: Tiltak ved brannbekjempelse

Dette avsnittet inneholder informasjon om:

• egnede slukkemidler,
• uegnede slukkemidler,
• spesielle farer ved brann,
• farlige forbrennings- eller nedbrytningsprodukter,
• nødvendig verneutstyr for innsatsmannskaper.

Vann er ikke riktig slukkemiddel for alle stoffer. Noen kjemikalier reagerer med vann eller frigjør farlige stoffer.

Avsnitt 6: Tiltak ved utilsiktet utslipp

Hva skal du gjøre hvis en beholder lekker eller en kjemikalie er sølt?

Avsnitt 6 beskriver:

• personlige forholdsregler,
• nødvendig verneutstyr,
• Miljøverntiltak,
• egnede metoder for oppsamling,
• Anvisninger for rengjøring,
• uegnede metoder og materialer.

Før arbeid med større mengder bør det kontrolleres om egnede bindemidler, oppsamlingsbeholdere og vernemidler er tilgjengelige.

Del 7: Håndtering og lagring

Her står betingelsene for sikker håndtering og oppbevaring.

Dette inkluderer for eksempel:

• Krav til ventilasjon,
• Anvisninger for å unngå støv eller aerosoler,
• Beskyttelse mot varme, lys eller fuktighet,
• egnede beholdermaterialer,
• Lagringstemperaturer,
• Forbud mot samlagring,
• uforenlige stoffgrupper.

Spesielt for reaktive stoffer er det ikke nok å angi «tørt oppbevares». Like viktig er spørsmålet om hvilke kjemikalier produktet ikke må stå ved siden av.

Del 8: Eksponeringsbegrensning og -overvåking samt personlig verneutstyr

Del 8 inneholder konkrete opplysninger om beskyttelse av brukerne.

Mulige opplysninger er:

• Arbeidsplassgrenseverdier,
• tekniske ventilasjonstiltak,
• Åndedrettsvern,
• Øye- og ansiktsbeskyttelse,
• egnede vernehansker,
• Verneklær,
• Tiltak for miljøvern.

Når det gjelder vernehansker, bør man ikke bare ta hensyn til materialet. Materialtykkelse, gjennombruddstid og kontakttid spiller også en rolle.

En enkel engangshanske beskytter ikke automatisk mot enhver syre, base eller løsemiddel.

Del 9: Fysiske og kjemiske egenskaper

Her beskrives produktet ut fra dets målbare egenskaper.

Dette kan inkludere:

• Aggregattilstand,
• Farge og lukt,
• Smelte- og kokepunkt,
• Antennelighet,
• Flammepunkt,
• pH-verdi,
• Tetthet,
• Løselighet,
• Damptrykk,
• Nedbrytningstemperatur.

Disse opplysningene hjelper med å vurdere oppførselen til et stoff ved oppvarming, fortynning, bearbeiding eller lagring.

Del 10: Stabilitet og reaktivitet

Denne delen viser under hvilke forhold farlige reaksjoner er mulige.

Følgende bør først og fremst kontrolleres:

• kjemisk stabilitet,
• Mulighet for farlige reaksjoner,
• forhold som skal unngås,
• uforenlige materialer,
• farlige nedbrytningsprodukter.

Del 10 er spesielt viktig før ulike kjemikalier blandes, bearbeides sammen eller lagres ved siden av hverandre.

At to stoffer er stabile hver for seg, betyr ikke at de er kompatible med hverandre.

Del 11: Toksikologiske opplysninger

Her beskrives mulige helseeffekter.

Dette inkluderer blant annet:

• akutt toksisitet,
• Hud- og øyeirritasjon,
• Etsende virkning,
• Sensibilisering,
• Kimcellemutagenitet,
• Karsinogenitet,
• Reproduksjonstoksisitet,
• Organskader,
• Aspirasjonsfare.

Det er viktig å skille mellom umiddelbare plager og mulige langtidseffekter.

Ikke all skadelig eksponering forårsaker umiddelbart synlige symptomer.

Del 12: Miljørelaterte opplysninger

dette avsnittet inneholder informasjon om mulige virkninger på vann, jord og miljø.

disse inkluderer:

• toksistet for vannorganismer,
• nedbrytbarhet,
• bioakkumulasjonspotensial,
• mobilitet i jord,
• andre miljørelaterte farer.

selv små produktmengder må ikke automatisk kastes i vask eller avløp.

avsnitt 13: Avhendingsinformasjon

her finner du informasjon om håndtering av:

• produktrester,
• forurensede materialer,
• brukte bindemidler,
• kontaminert emballasje.

den endelige avhendingen skjer i tillegg i henhold til gjeldende lokale og bedriftsmessige forskrifter.

kjemikalierester bør ikke blandes uten forutgående undersøkelse.

avsnitt 14: Transportopplysninger

dette avsnittet er spesielt relevant for forsendelse, logistikk og intern transport.

mulige opplysninger er:

• UN-nummer,
• offisiell forsendelsesbetegnelse,
• transportfareklasse,
• emballasjegruppe,
• miljøfarer,
• spesielle forholdsregler.

en kjemikalie kan være håndterbar ved normal bruk og likevel være underlagt spesielle forskrifter for farlig gods under transport.

avsnitt 15: Rettsforskrifter

her nevnes produktspesifikke forskrifter om sikkerhet, helse- og miljøvern.

avsnittet kan også inneholde informasjon om hvorvidt en stoffsikkerhetsvurdering er utført.

avsnitt 16: Andre opplysninger

i siste avsnitt finner du ofte:

• forklaringer til forkortelser,
• den fullstendige ordlyden til bestemte H-setninger,
• litteratur- og datakilder,
• opplæringsinstruksjoner,
• opplysninger om endringer i forhold til eldre versjoner.

etter en revisjon av sikkerhetsdatabladet skal endringene gjøres kjent i avsnitt 16, med mindre de allerede er angitt andre steder.

faremerking: piktogrammer, H- og P-setninger

faremerkingen i avsnitt 2 består av flere elementer. De må betraktes sammen.

GHS-farepiktogrammer

de diamantformede symbolene viser hvilken type fare som generelt foreligger.

de kan for eksempel peke på følgende egenskaper:

• eksplosiv,
• brannfarlig,
• oksiderende,
• gass under trykk,
• etsende,
• akutt giftig,
• irriterende eller helseskadelig,
• langsiktig helsefare,
• miljøfarlig.

ett piktogram alene forklarer imidlertid ikke hvor sterk faren er eller under hvilke forhold den oppstår.

H-setninger

H-setninger beskriver faren.

de informerer for eksempel om hvorvidt et produkt:

• irriterer hud eller øyne,
• forårsaker alvorlige øyeskader,
• er brannfarlig,
• virker giftig ved innånding,
• kan skade organer,
• er farlig for vannorganismer.

P-setninger

P-setninger beskriver anbefalte forholdsregler.

de gir blant annet informasjon om:

• hvilket verneutstyr som skal brukes,
• hvordan produktet skal oppbevares,
• hva man skal gjøre etter kontakt,
• hvordan man skal forholde seg ved brann,
• hvordan rester skal avhendes.

Forenklet sagt:

H-setninger svarer på spørsmålet: Hva kan skje?

P-setninger svarer på spørsmålet: Hvordan kan risikoen reduseres?

Riktig valg av personlig verneutstyr

I sikkerhetsdatabladet står det «Bruk vernehansker». Betyr det at alle hansker er tilstrekkelige?

Nei.

Egnet personlig verneutstyr avhenger av flere faktorer:

• konsentrasjon av produktet,
• anvendt mengde,
• varighet av kontakt,
• temperatur,
• hyppighet av aktiviteten,
• sprut- eller aerosoldannelse,
• ventilasjon,
• kjemisk bestandighet av materialet.

Avsnitt 8 gir produktspesifikke anvisninger. Det endelige valget må imidlertid passe til den konkrete aktiviteten.

Å veie opp noen få gram av et fast stoff kan kreve andre tiltak enn å overføre en konsentrert væske fra en stor beholder.

Det samme gjelder åndedrettsvern. Et åndedrettsvern erstatter ikke egnet teknisk ventilasjon eller avsug.

Riktig lagring av kjemikalier

De viktigste opplysningene om lagring finner du i avsnitt 7 og 10.

Før lagring bør du kontrollere:

• Må produktet oppbevares kjølig?
• Skal det beskyttes mot lys eller fuktighet?
• Må beholderen holdes spesielt tett lukket?
• Kan farlige damper oppstå?
• Hvilke temperaturer bør unngås?
• Kan produktet stå ved siden av syrer eller baser?
• Er separat lagring av oksidasjonsmidler påkrevd?
• Er oppsamlingskar eller sikkerhetsskap nødvendig?

Kjemikalier bør ikke sorteres bare etter emballasjestørrelse eller ledig hylleplass.

Avgjørende er deres egenskaper og mulige reaksjoner med hverandre.

Spesiell oppmerksomhet kreves blant annet:

• syrer og baser,
• oksidasjonsmidler,
• brannfarlige væsker,
• vannreaktive stoffer,
• giftige stoffer,
• temperaturfølsomme produkter.

Atferd ved søl, brann eller kontakt

I nødstilfelle er særlig fire avsnitt viktige:

• Avsnitt 4: førstehjelpstiltak,
• Avsnitt 5: brannbekjempelse,
• Avsnitt 6: utilsiktet utslipp,
• Avsnitt 13: Avhending av oppsamlede rester.

Denne informasjonen bør være kjent allerede før arbeidet starter.

Avhengig av produktet kan følgende midler være nødvendig:

• øyeskyllflaske eller øyedusj,
• kjemikaliebestandige hansker,
• egnet bindemiddel,
• oppsamlingsbeholder,
• ansiktsbeskyttelse,
• passende slokkemiddel,
• godt synlig nødinformasjon.

Hvis en kjemikalie søles, bør den ikke skylles bort med vann uten vurdering. Et ukjent stoff bør heller ikke nøytraliseres med tilfeldige rengjøringsmidler.

Den riktige fremgangsmåten avhenger av opplysningene i det produktspesifikke sikkerhetsdatabladet.

Typiske feil ved håndtering av sikkerhetsdatablader

Bare kontrollere piktogrammene

Symbolene gir en rask oversikt. De viser imidlertid ikke alle nødvendige beskyttelses-, lagrings- og nødforanstaltninger.

Bruke et utdatert sikkerhetsdatablad

Kontroller utstedelses- henholdsvis revisjonsdatoen samt versjonsnummeret.

En ny klassifisering, endret sammensetning eller endrede lovkrav kan gjøre en oppdatering nødvendig.

Bruke sikkerhetsdatabladet til et lignende produkt

Lignende produktnavn betyr ikke automatisk identiske egenskaper.

Konsentrasjon, renhet og tilsetningsstoffer kan endre klassifiseringen og beskyttelsestiltakene.

Overføre beskyttelsestiltak ukontrollert

Sikkerhetsdatabladet beskriver produktet. Den faktiske risikoen avhenger i tillegg av aktiviteten, mengden, temperaturen og eksponeringstiden.

Bare lese avsnittet om lagring

For sikker lagring bør avsnitt 7 og avsnitt 10 sees i sammenheng.

Avsnitt 7 beskriver lagringsbetingelsene. Avsnitt 10 viser mulige reaksjoner og uforenlige materialer.

Søke etter dokumentet først i nødstilfelle

Et sikkerhetsdatablad hjelper bare når det er raskt tilgjengelig.

Ansatte bør vite hvor det er lagret og hvilke avsnitt de trenger i nødstilfeller.

Sjekkliste før arbeidsstart

Før du bruker et kjemikalie for første gang, kontroller:

• Stemmer produktnavnet med sikkerhetsdatabladet?
• Er konsentrasjonen henholdsvis produktvarianten korrekt?
• Er sikkerhetsdatabladet oppdatert?
• Hvilke farer nevner avsnitt 2?
• Hvilket verneutstyr anbefales i avsnitt 8?
• Hvilke stoffer og betingelser skal unngås i henhold til avsnitt 10?
• Hvilke lagringsbetingelser nevner avsnitt 7?
• Hvilke førstehjelpstiltak er beskrevet i avsnitt 4?
• Hva skal gjøres ved søl i henhold til avsnitt 6?
• Hvordan må produktrester avhendes?
• Finnes egnede beskyttelses- og nødfallsmidler?
• Er sikkerhetsdatabladet tilgjengelig for alle berørte personer?

Et sikkerhetsdatablad blir betydelig mer oversiktlig når du ikke prøver å evaluere hver side samtidig.

For det praktiske arbeidet er spesielt avsnittene 2, 4, 6, 7, 8 og 10 relevante. Der finner du de viktigste opplysningene om farer, beskyttelsestiltak, lagring, reaktivitet og atferd i nødstilfeller.

Hos ChemMarkt.de finner du kjemiske reagenser og tekniske råvarer for laboratorium, industri og profesjonelle applikasjoner. Kontroller før hver bruk den produktspesifikke merkingen samt det tilhørende sikkerhetsdatabladet.

Oppdag kjemiske reagenser og tekniske råvarer hos ChemMarkt.de.