CLP-forordning 2026: Nye fareklasser og viktige frister for bedrifter
En kjemikalie har i årevis hatt samme betegnelse. Likevel kan klassifiseringen, etiketten og de nødvendige produktinformasjonene endre seg. Årsaken ligger ikke nødvendigvis i en ny oppskrift, men ofte i tilpassede lovkrav.
For produsenter, importører, formulerere og forhandlere er 2026 et viktig overgangsår. Spesielt relevante er de nye EU-fareklassene, som blir bindende fra 1. mai 2026 for nye blandinger som bringes i omsetning. Samtidig utløper 1. november 2026 en overgangsperiode for visse stoffer som allerede var på markedet før mai 2025. Andre deler av den store CLP-reformen, for eksempel nye krav til utforming av etiketter og til tilbud innen fjernsalg, ble derimot utsatt til 1. januar 2028.
Denne veiledningen viser hvilke endringer i 2026 som faktisk er relevante, hvem de berører, og hvilke dokumenter bedrifter bør gjennomgå nå.
Innholdsfortegnelse
- Hva regulerer CLP-forordningen?
- Hvorfor er 2026 viktig for bedrifter?
- Hvilke nye fareklasser ble innført?
- Endokrine disruptorer: Effekt på menneske og miljø
- PBT- og vPvB-stoffer
- PMT- og vPvM-stoffer
- Hvilke frister gjelder for stoffer?
- Hvilke frister gjelder for blandinger?
- Hva ble utsatt til 2028?
- Hvem er ansvarlig for klassifisering og merking?
- Hva må produsenter og importører kontrollere?
- Hva gjelder for formulerere og etterfølgende brukere?
- Hvilke forpliktelser har forhandlere og nettbutikker?
- Må eksisterende etiketter endres umiddelbart?
- Hvilke konsekvenser har det for sikkerhetsdatablader?
- Hva betyr endringene for netthandel?
- Typiske feil ved implementeringen
- Praktisk CLP-sjekkliste for bedrifter
Hva regulerer CLP-forordningen?
CLP står for Classification, Labelling and Packaging, på norsk: Klassifisering, merking og emballasje.
Den europeiske CLP-forordningen fastsetter felles regler for hvordan farlige stoffer og blandinger:
- klassifisert,
- merket,
- pakket,
- kommunisert innenfor forsyningskjeden,
må.
Klassifiseringen beskriver hvilke farlige egenskaper et stoff eller en blanding har. Dette omfatter for eksempel:
- Antennelighet,
- akutt toksisitet,
- Etsende virkning,
- Sensibilisering,
- Karsinogenitet,
- Vannmiljøfare.
Fra klassifiseringen følger merkings-elementene på produktetiketten. Dette kan omfatte:
- Produktidentifikator,
- farepiktogrammer,
- signalord,
- H-setninger,
- P-setninger,
- utfyllende fareopplysninger,
- Opplysninger om leverandør.
CLP-forordningen gjelder direkte i alle medlemsstater i Den europeiske union. Den er i stor grad basert på FNs globalt harmoniserte system, UN-GHS, men inneholder nå også flere fareklasser som foreløpig bare gjelder i EU.
Hvorfor er 2026 viktig for bedrifter?
I forbindelse med CLP-forordningen pågår flere endringer parallelt. Nettopp det gjør temaet uoversiktlig.
To reformtrinn må skilles fra hverandre:
Nye fareklasser fra forordning (EU) 2023/707
Disse fareklassene gjelder blant annet:
- endokrinforstyrrende egenskaper,
- Persistens og bioakkumulasjon,
- høy mobilitet i miljøet.
For visse stoffer gjelder de nye reglene allerede. For nye blandinger som bringes i omsetning, begynner den bindende anvendelsen 1. mai 2026. For visse stoffer som allerede var brakt i omsetning før 1. mai 2025, utløper overgangsperioden 1. november 2026.
Omfattende CLP-revisjon fra forordning (EU) 2024/2865
Denne reformen gjelder blant annet:
- utformingen av etiketter,
- digital merking,
- Foldeetiketter,
- Reklame,
- Nettilbud og fjernsalg,
- Påfyllingsstasjoner,
- Frister for oppdatering av merking,
- Stoffer med flere bestanddeler.
En del av disse reglene gjelder allerede fra 10. desember 2024. Enkelte krav til merking, reklame og fjernsalg ble imidlertid utsatt til 1. januar 2028 ved forordning (EU) 2025/2439.
For bedrifter betyr det: Det er ikke nok å snakke generelt om "de nye CLP-reglene 2026". Hver konkret forpliktelse må vurderes med sin egen ikrafttredelsesdato.
Hvilke nye fareklasser ble innført?
Med den delegerte forordningen (EU) 2023/707 ble ytterligere fareklasser tatt inn i CLP-forordningen.
De gjelder:
- endokrin forstyrrelse med effekt på menneskers helse,
- endokrin forstyrrelse med effekt på miljøet,
- persistente, bioakkumulerbare og toksiske stoffer – PBT,
- svært persistente og svært bioakkumulerbare stoffer – vPvB,
- persistente, mobile og toksiske stoffer – PMT,
- svært persistente og svært mobile stoffer – vPvM.
Disse klassene skal fange opp farer som ikke alltid ble tilstrekkelig synlige gjennom de tidligere kategoriene. Dette inkluderer spesielt langtidseffekter på hormonsystemer og miljø samt stoffegenskaper som fremmer utstrakt og varig spredning.
En særegenhet: For disse nye, foreløpig utelukkende europeiske fareklassene ble det ikke innført nye GHS-piktogrammer. Kommunikasjonen skjer blant annet via fareangivelser og de øvrige foreskrevne merkeelementene.
Endokrine disruptorer: Effekt på menneske og miljø
Endokrine disruptorer er stoffer eller blandinger som påvirker hormonsystemet og dermed kan forårsake skadelige effekter.
Det endokrine systemet styrer mange prosesser i kroppen, for eksempel:
- Vekst,
- Stoffskifte,
- Forplantning,
- Utvikling,
- hormonelle signalveier.
De nye CLP-kategoriene skiller mellom effekter på menneskers helse og effekter på miljøet.
Kategori 1
Denne kategorien omfatter stoffer hvor en hormonforstyrrende effekt er kjent eller antas.
Kategori 2
Denne kategorien gjelder stoffer hvor det mistenkes en hormonforstyrrende effekt.
Klassifiseringen avhenger av tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon og de respektive CLP-kriteriene. Den må ikke utledes utelukkende fra et enkelt testresultat, en generell stoffgruppebetegnelse eller en ubekreftet databaseopplysning.
For bedrifter betyr det: Stoffdata, harmoniserte klassifiseringer og leverandørinformasjon må regelmessig kontrolleres for oppdateringer.
PBT- og vPvB-stoffer
PBT står for:
- persistent,
- bioakkumulerbar,
- giftig.
Et PBT-stoff brytes ned med vanskeligheter i miljøet, kan hope seg opp i organismer og har samtidig giftige egenskaper.
vPvB står for:
- svært persistent,
- svært bioakkumulerbar.
For disse stoffene står særlig kombinasjonen av svært lang miljøbestandighet og sterk opphopning i fokus.
Slike egenskaper er problematiske fordi:
- Utslipp kan vedvare over lange tidsrom,
- stoffer kan hope seg opp langs næringskjeder,
- Konsekvenser blir først synlige med forsinkelse,
- en senere fjerning fra miljøet kan være vanskelig eller umulig.
Den nye CLP-merkingen gjør disse egenskapene mer synlige i forsyningskjeden og for brukere.
PMT- og vPvM-stoffer
PMT betyr:
- persistent,
- mobil,
- giftig.
vPvM betyr:
- svært persistent,
- svært mobil.
Mens bioakkumulering står i fokus for PBT- og vPvB-stoffer, spiller mobilitet en sentral rolle for PMT- og vPvM-stoffer.
Mobile stoffer kan for eksempel spre seg via:
- Vann,
- Jord,
- Grunnvann,
- Overflatevann
spre seg.
I forbindelse med høy persistens kan dette føre til at stoffer forblir i vannkretsløp over lange tidsrom og bare vanskelig lar seg fjerne gjennom klassiske behandlingsmetoder.
For produsenter og importører betyr den nye klassifiseringen at ikke bare akutt toksisitet eller direkte miljøvirkninger vurderes. Også den langsiktige oppførselen til et stoff i miljøet får betydning.
Hvilke frister gjelder for stoffer?
For stoffer gjelder to viktige datoer.
Stoffer som første gang bringes i omsetning fra 1. mai 2025
Disse stoffene må allerede klassifiseres og merkes i henhold til de nye fareklassene.
Dette gjelder produkter som fra denne datoen for første gang ble stilt til rådighet på EU-markedet.
Stoffer som allerede ble brakt i omsetning før 1. mai 2025
For disse beholdningene gjelder en overgangsperiode frem til 1. november 2026.
Fra denne datoen må også disse stoffene oppfylle de nye kravene, forutsatt at de faller inn under de nye fareklassene.
Det betyr ikke at hver eldre emballasje automatisk får et nytt faretrekk. Først må det undersøkes om klassifiseringen av det aktuelle stoffet er berørt.
Hvilke frister gjelder for blandinger?
For blandinger gjelder lengre overgangsperioder.
Blandinger som første gang bringes i omsetning fra 1. mai 2026
Fra denne datoen må de klassifiseres og merkes i henhold til de nye fareklassene.
1. mai 2026 er derfor spesielt viktig for:
- formulerere,
- Importører av blandinger,
- Produsenter av rengjørings- og prosesskjemikalier,
- Leverandører av kjemiske preparater,
- Bedrifter som markedsfører egne merkevarer.
Blandinger som allerede var på markedet før 1. mai 2026
For disse blandingene gjelder en overgangsperiode frem til 1. mai 2028.
Inntil da kan produkter som allerede er brakt i omsetning, under visse forutsetninger fortsatt stilles til rådighet i henhold til de tidligere reglene.
Viktig er formuleringen „allerede bragt i omsetning“. Et produkt som kun er produsert eller internt lagret, er dermed ikke automatisk stilt på markedet i juridisk forstand.
Ved usikkerhet bør den konkrete varestrømmen dokumenteres og faglig undersøkes.
Hva ble utsatt til 2028?
Den store CLP-revisjonen fra 2024 inneholdt nye krav som opprinnelig delvis skulle bli bindende i 2026 eller 2027.
Ved forordning (EU) 2025/2439 ble visse bestemmelser utsatt til 1. januar 2028. Dette inkluderer særlig regler om:
- obligatoriske formatkrav for merkeetiketter,
- visse krav til reklame,
- informasjonsplikter ved fjernsalgstilbud,
- visse frister for oppdatering av etiketter,
- merking ved tank- og påfyllingssteder.
Dette er spesielt viktig for nettbutikker. Eldre informasjon om at alle nye krav til produktsider skulle være bindende allerede i 2026, kan nå være utdatert.
Utsettelsen betyr imidlertid ikke at det ikke gjelder CLP-forpliktelser i netthandel før 2028. Allerede eksisterende krav til korrekt klassifisering, produktmerking, emballasje og farekommunikasjon forblir gjeldende.
Oppdag kjemiske reagenser fra BIOLABORATORIUM
Finn utvalgte råvarer og reagenser for laboratorie-, industri- og profesjonelle anvendelser hos ChemMarkt.de.
Til kategorienHvem er ansvarlig for klassifisering og merking?
Ansvaret avhenger av rollen i forsyningskjeden.
CLP gjelder blant annet:
- produsenter,
- importører,
- nedstrømsbrukere,
- formulerere,
- forhandlere,
- visse produsenter og importører av produkter.
Farlige stoffer og blandinger må klassifiseres, merkes og emballeres korrekt før de bringes i omsetning. For at riktig informasjon skal nå sluttbrukeren, må hele forsyningskjeden samarbeide.
En forhandler utfører vanligvis ikke en fullstendig nyklassifisering når han videreselger et produkt uendret. Han må imidlertid sikre at merking og emballasje oppfyller gjeldende krav.
Så snart en virksomhet har et produkt:
- fyller om,
- merker på nytt,
- distribuerer under eget merke,
- importerer,
- blander,
- endret i sin sammensetning,
kan det oppstå betydelig mer omfattende ansvar.
Hva må produsenter og importører kontrollere?
Produsenter og importører bør minst kontrollere følgende punkter:
Stoffportefølje
Hvilke stoffer og blandinger bringes i omsetning i EU?
Dette inkluderer også avklaringen av om et produkt:
- et enkeltstoff,
- et stoff med flere bestanddeler,
- en blanding,
- et produkt
er.
Aktuelle stoffdata
Er ny informasjon tilgjengelig om:
- endokrinforstyrrende egenskaper,
- Persistens,
- Bioakkumulering,
- Mobilitet,
- Toksistet?
Harmonisert klassifisering
Finnes en harmonisert klassifisering i vedlegg VI til CLP-forordningen?
En harmonisert klassifisering er bindende for de fareklassene som er omfattet der. Andre farer må eventuelt vurderes i tillegg ved egenklassifisering.
Merking
Stemmer etikett, sikkerhetsdatablad og interne produktdata overens?
Emballasje
Oppfyller emballasjen fortsatt produktspesifikke krav, for eksempel med hensyn til:
- tetthet,
- materialbestandighet,
- barnesikre lukninger,
- taktile farevarsler?
Dokumentasjon
Kan det spores:
- på hvilke data klassifiseringen er basert,
- når den ble kontrollert,
- hvilken versjon av etiketten som brukes,
- fra hvilken dato et produkt ble brakt i omsetning?
Hva gjelder for formulerere og etterfølgende brukere?
Formulerere fremstiller blandinger av stoffer eller andre blandinger.
For dem er 1. mai 2026 spesielt relevant. Nye blandinger som bringes i omsetning må fra denne datoen vurderes i henhold til de nye fareklassene.
Det er ikke tilstrekkelig å bare kopiere den tidligere etiketten.
Blant annet skal følgende kontrolleres:
- klassifiseringer av de enkelte bestanddelene,
- konsentrasjonsgrenser,
- tilgjengelige data om hele blandingen,
- overføringsprinsipper,
- vekselvirkninger mellom bestanddeler,
- nye opplysninger fra oppdaterte sikkerhetsdatablad.
Mottar en formulerer et oppdatert sikkerhetsdatablad for et råstoff, bør det kontrolleres om klassifiseringen av egen blanding påvirkes.
En endret klassifisering av råstoff fører ikke i alle tilfeller automatisk til en ny klassifisering av blandingen. Den må imidlertid faglig vurderes.
Hvilke forpliktelser har forhandlere og nettbutikker?
Forhandlere kan ikke bare stole på at et produkt har blitt solgt i årevis.
Du bør kontrollere:
- Er produktet korrekt merket?
- Er etikettene godt lesbare?
- Stemmer produktnavn og produktidentifikator overens?
- Er emballasjen ubeskadiget?
- Foreligger et aktuelt sikkerhetsdatablad, hvis nødvendig?
- Er en ny klassifisering fra leverandøren overtatt?
- Er gamle og nye produktversjoner tydelig adskilt på lageret?
- Stemmer butikkdata, produktetikett og dokumenter overens?
Ved import fra ikke-EU-land overtar det innførende foretaket vanligvis et betydelig sterkere ansvar enn en ren forhandler innenfor EU.
Selv ved salg under eget varemerke kan man ikke automatisk anta at den opprinnelige leverandøren overtar alle forpliktelser for den nye markedspresentasjonen.
Må eksisterende etiketter endres umiddelbart?
Ikke alle etiketter må generelt erstattes i 2026.
Avgjørende er:
- stoff eller blanding,
- dato for markedsføring,
- berørte fareklasse,
- eksisterende overgangsfrist,
- mulig ny vitenskapelig informasjon,
- Bedriftens rolle.
For nylig markedsførte blandinger gjelder de nye fareklassene fra 1. mai 2026. For visse eldre blandinger er det en overgangsfrist til 1. mai 2028. For eldre stoffer utløper den aktuelle overgangsfristen allerede 1. november 2026.
En masseendring av alle etiketter uten unntak er derfor like risikabelt som fullstendig avventning.
Det er fornuftig med en produktrelatert matrise med:
- produktnavn,
- stoff eller blanding,
- tidligere klassifisering,
- ny vurdering,
- dato for markedsføring,
- slutt på overgangsfristen,
- nødvendig etikettendring,
- ansvarlig person.
Hvilke konsekvenser har det for sikkerhetsdatablader?
Hvis klassifiseringen av et stoff eller en blanding endres, må det kontrolleres om også sikkerhetsdatabladet må oppdateres.
Spesielt berørt kan være:
- Avsnitt 2: Mulige farer,
- Avsnitt 3: Sammensetning og bestanddeler,
- Avsnitt 11: Toksikologiske opplysninger,
- Avsnitt 12: Miljørelaterte opplysninger,
- Avsnitt 15: Regelverk,
- Avsnitt 16: Endringer og andre opplysninger.
Også interne dokumenter kan måtte tilpasses:
- farestoffliste,
- farevurdering,
- driftsanvisning,
- lagerkonsept,
- opplæringsdokumenter,
- Nødstiltak.
En ny etikett alene er ikke tilstrekkelig hvis interne dokumenter fortsatt bruker en foreldet klassifisering.
Hva betyr endringene for netthandel?
CLP-reformen styrker i utgangspunktet farekommunikasjonen ved digitale tilbud og fjernsalg. Visse nye informasjons- og formatforpliktelser er imidlertid utsatt til 1. januar 2028.
Likevel bør netthandlere strukturere produktdataene sine allerede nå.
Viktige felt er:
- entydig produktnavn,
- stoff- eller blandingsidentitet,
- konsentrasjon,
- signalord,
- farepiktogrammer,
- H-setninger,
- utfyllende fareopplysninger,
- sikkerhetsdatablad,
- ansvarlig leverandør,
- Versjon og oppdateringsdato.
Spesielt feilutsatte er manuelt vedlikeholdte produkttekster. Hvis en etikett oppdateres, forblir den gamle klassifiseringen ofte synlig i butikken.
En sentral datakilde er bedre, som:
- etiketter,
- produktsider,
- markedsplasstilbud,
- sikkerhetsdokumenter,
- interne stamdata
konsekvent oppdatert
Typiske feil ved implementeringen
Koble alle CLP-endringer til en enkelt dato
De nye fareklassene og den omfattende CLP-reformen har forskjellige frister.
En bedrift må vurdere hver enkelt forpliktelse separat.
Kontrollere kun nye produkter
Også allerede eksisterende stoffer kan bli berørt etter utløpet av en overgangsperiode.
For visse eldre stoffer er 1. november 2026 relevant.
Endre etikett, glemme sikkerhetsdatablad
En ny klassifisering må implementeres konsekvent i alle tilknyttede dokumenter.
Administrere produktetikett og nettbutikk separat
Dette fører til motstridende fareangivelser.
Overta leverandørinformasjon uverifisert
Leverandøren er en viktig informasjonskilde. Men den enkelte bedrift må selv kontrollere hvilke plikter som følger av dens rolle.
Forveksle import med handel innenfor EU
Den som importerer et produkt fra et tredjeland til EU, er ikke bare videreselger. Han kan være ansvarlig som importør for klassifisering, merking og emballasje.
Ikke dokumentere eksisterende lagerbeholdninger
Uten en etterprøvbar dato for markedsføring er det vanskelig å vurdere om en overgangsfrist kan benyttes.
Å sette likhetstegn mellom nye fareklasser og nye piktogrammer
De nye EU-fareklassene har foreløpig ingen egne tilleggs-GHS-piktogrammer.
Bruk av utdaterte oppsummeringer
Bruksdatoene for enkelte forskrifter ble endret igjen i slutten av 2025. Informasjonsmateriell fra 2024 eller første halvdel av 2025 kan derfor ikke lenger være oppdatert for enkelte frister.
Praktisk CLP-sjekkliste for bedrifter
Kontroller for hvert produkt:
- Er det et stoff eller en blanding?
- Hvilken rolle har din bedrift: Produsent, importør, formulerer eller forhandler?
- Når ble produktet første gang satt på markedet?
- Er en overgangsfrist anvendelig?
- Ble de nye fareklassene kontrollert?
- Foreligger det oppdaterte data om endokrin forstyrrelse?
- Ble PBT-, vPvB-, PMT- og vPvM-egenskaper vurdert?
- Foreligger en harmonisert klassifisering?
- Stemmer etiketten og sikkerhetsdatabladet overens?
- Er H- og P-setninger aktuelle?
- Er sikkerhetsdatabladet tilgjengelig på det nødvendige språket?
- Må farligstoffregisteret oppdateres?
- Må risikovurderingen tilpasses?
- Er gamle og nye etikettversjoner adskilt på lageret?
- Stemmer produktdata i nettbutikken med emballasjen overens?
- Er alle endringer og vurderingsbeslutninger dokumentert?
- Er en ansvarlig person for gjennomføringen utpekt?
2026 er ikke et år der alle CLP-krav blir skrevet om samtidig. Men det er et avgjørende år for de nye fareklassene.
For nyinnførte blandinger gjelder disse fra 1. mai 2026. For enkelte eldre stoffer utløper overgangsperioden 1. november 2026. Samtidig er utvalgte nye krav til etiketter, reklame og fjernsalg utsatt til 1. januar 2028.
Bedrifter bør derfor ikke starte med en generell etikettkampanje. Den bedre veien er en strukturert produktgjennomgang: Registrere portefølje, avklare roller, tilordne frister, kontrollere klassifisering og oppdatere alle kommunikasjonskanaler synkront.
Hos ChemMarkt.de finner du kjemiske reagenser og tekniske råvarer med detaljert produktinformasjon. Vær alltid oppmerksom på gjeldende merking og det produktspesifikke sikkerhetsdatabladet ved valg og bruk.
Oppdag kjemiske reagenser og tekniske råvarer hos ChemMarkt.de.








